Oppdrettermøte på Merket

I forbindelse med vårt Open show på Merket i juni i år hadde vi en uformelt møte med dommeren, Hilde Nybom, om wheatenterriern og den Svenske Wheatenklubben. Ca 25 personer møtte opp og bidro til et interessant møte.

Hilde startet med å forklare litt om den Svenske Wheatenklubben.

Lederen er nå Ove Johansson, og han er en positiv person og dyktig til å få folk til å samarbeide. Og er det noe vi trenger, er det et godt samarbeide.

De har et eget avlsråd, som skal sørge for å samle informasjon om arvelige sykdommer og problemer, og hjelpe og rettlede i forbindelse med avlsspørsmål. Det er ikke meningen at de skal dirigere avlen, bare hjelpe og støtte ved behov. Rådet består pt. av Anita Lindahl, Ingrid Olsen og Hilde Nybom.

Innavlsgrad blir regnet ut over 5 ledd, men Svenske Kennelklubbens datasystem, har problemer når det gjelder utenlandsimporter.

Svenske Wheatenklubben arrangerer ett oppdrettermøte pr år sentralt i Syd-Sverige. Det diskuteres om de i fremtiden skal holde to møter, ett i sør og ett i nord. Møtet for 2007 går av stabelen i Syd-Sverige i september, og er åpent for alle medlemmer av Svenske wheatenklubben. Det er fullt mulig for norske oppdrettere og wheaten eiere å melde seg inn i den svenske klubben og dermed delta på de svenske oppdrettermøtene. Det kan være noe å lære der. Informasjon om innmelding finnes på deres hjemmesider, www.swtk.se.

Det kom opp et forslag om å få til et felles oppdrettermøte i forbindelse med verdensutstillingen i Stockholm i juli neste år. Det er 3 utstillinger i løpet av en uke med noen fridager imellom. Noen av disse dagene kan evt brukes til et felles møte.

Deretter gikk Hilde over til å snakke litt om de ulike hjelpemidlene det svenske avlsrådet og oppdretterne bruker i sitt avlsarbeide.

Agria Dog Profile er et ”profileringssystem” som tar for seg alle skader og problemer som blir meldt inn til Agria forsikringsselskap i Sverige. Dataene for alle raser er samlet og bearbeidet for å undersøke om det er rasetypiske tendenser i forhold til levealder og spesielle sykdommer eller ulykker som rammer visse raser mer enn andre. Raseklubbene får tilsendt en oversikt over sin rases fordeler og ulemper.

Dette er et godt verktøy for de enkelte raseklubber når rasens sunnhet og helse skal diskuteres, men det er foreløpig ikke mulig å sammenlikne sin rase med andre liknende raser (den eneste rasespesifikke informasjon man får er din egen rase).

Litt urovekkende ble det funnet for wheatenterriere at av hundene som ”dør” mellom 1 og 4 års alder er det 3 ganger flere hannhunder enn tisper. Dette forklares med at hannhunder i denne tiden kan være uregjerlige og at eierne ikke ser noen annen utvei. Av denne opplysningen kan man tolke og fokusere på at oppdretterne må tenke på hannhunder og deres oppførsel, både i sitt avlarbeid og ved opplysning til valpekjøpere om hvordan oppdra en hannhund. Nye hundeeiere kan være usikre, og må få støtte fra oppdretter til hvordan de skal oppdra sin hannhund. Oppdretterne kan f. eks. kreve og understreke viktigheten av å gå på dressurkurs.

Ellers kom undersøkelsen fram til at wheatenterrierene stort sett var friske. Flest antall forsikringstilfeller var for hudproblemer (allergi), ytre hudskader (slåssing?) og øreproblemer. I forhold til andre raser er wheatenterriere middels utsatt for kreft og mindre utsatt for livmorbetennelse.

RAS – Rasespesifikk Avls Strategi

SKK ba alle raseklubber om å utarbeide RAS for sin rase. Dette arbeidet skulle inneholde historie, problemer, avlsstrukturen, samt beskrivelse av den effektive populasjonen (dvs. de som går i avl). Målet for SKK og resultatet i SWTK var å få fokus på rasen og få oppdretterne til å jobbe sammen. Det endelige RAS dokumentet ligger nå på den svenske wheatenklubbens hjemmeside (www.swtk.se).

Innavlskoeffisienten (gjennomsnittet) på wheaten i Sverige ligger nå på ca 3 %, men målet totalt ønskes under dette selv om dette ikke er spesielt høyt. I Norge har vi en sterk anbefaling om å holde hver enkelt parring under 5 %. Vi har et lite antall individer og det kan innimellom være problemer å finne ”nye” linjer å ta inn hunder fra.

I Sverige er ca 10 % av kullene såkalt ”rent irske”, men populasjonen av ”rene linjer” er liten. Det er derfor ofte sett at slike kull har en innavlsprosent på opptil 20 %.

Generelt kan det sies at ved innavlskoeffisient på mellom 15-25 % øker sykdomsgraden, blant annet kan immunforsvar og kullstørrelse påvirkes negativt. Gjennomsnittlig kullstørrelse i Sverige er ca 6 valper pr kull, med noe overvekt av hannvalper i forhold til tispevalper.

Metalbeskrivning er et godt verktøy i forhold til avlsarbeid og arbeid med hundene og rasen. Det er vanskelig å få plass på mentalbeskrivningstester både i Sverige og Norge.

Generelt er amerikanske linjer stort sett regnet for noe mer passive enn irske, de er ikke så lekne og har også vist noe mer redsel.

Noe av grunnen til at det er vanskelig å få plass på en mentalbeskrivning er at det er for få funksjonærer som har gjennomgått trening for å delta på slike tester. Wheatenklubben i Norge har prøvd å få hjelp fra Terrierklubben til å få i stand slike tester, men dette er ikke noe som fungerer godt pr i dag.

En mentalbeskrivning har noen svakheter i forhold til hva som testes. Det er vanskelig å skille mellom ulike typer av aggressivitet, redselsaggressivitet vs dominansaggressivitet. I forhold til avlsøyemed, må det også tas med i beregningen at førerens oppførsel og hundens tidligere erfaringer spiller en stor rolle.

Man kan ha nytte av mentalbeskrivning, men en slik test er ingen 100% fasit på en hunds mentale kapasitet.

Tester for arvelige sykdommer

PNP – Arvelig nyresykdom; det forekommer ca 1-2 tilfeller pr år i Sverige. Dette er en vanskelig sykdom for rammet hund, samt for oppdretterne. Det nye er at sykdommen finnes i forskjellige grader. Flere eldre hunder har mindre nyreforandringer, og det finnes nok store mørketall i forhold til disse milde endringene.

En kanadisk forsker har utviklet en gentest som er under utprøving.

Hilde har sendt prøver fra 6 familiegrupper: mor, far og søsken av PNP-rammet dyr til Canada for test. Hun har ikke fått noen konkrete svar tilbake, selv om forskeren mener hun fant interessant informasjon ved bruk av gentesten. En test for kommersiell bruk finnes ikke enda.

Farger

-         Det finnes gentest for andre raser for kjøttfarget (rosa) nese, brun maske og gule øyne. Det er mulig å få testet for denne fargefeilen på wheaten også i forbindelse med en forskningsstudie.

-         Black & Tan, svart på rygg og ben, senere ”sotet farge”. Dette synes/finnes nesten ikke på irske linjer. Det finnes en mulighet for å teste foreldredyr for dette.

-         Blonde hunder som er født nesten hvite, får lys nese etter hvert; dette finnes det ingen tester for å avdekke.

Valpeformidling i Sverige er et presset område, og brukes som et styremiddel for avl. Antall valper født i Sverige øker og noen oppdrettere sliter med å bli kvitt sine valper. For at valpene skal kunne formidles gjennom Svenske Wheatenklubben krever de at begge foreldredyrene må være HD-røntget og innavlskoeffisienten må være regnet ut, samt begge foreldre skal være 1. premiert på utstilling. Siden det er blitt vanskeligere å bli kvitt valpene i Sverige, følger nå 70-75% av alle oppdretterne disse reglene.

I Norge finnes en liste for foretatte parringer og en liste for fødte valpekull. Disse listene kan kun norske oppdrettere, som også er medlem i klubben få annonsere sine valper på.

Det var nyttig å høre hva de gjør i Sverige, hva de bruker informasjon til og hva et godt samarbeide kan føre til. Alle som driver oppdrett (inkludert eiere til hannhunder som brukes i avl) bør jobbe og være ærlige for å få frem sunne og mentalt friske (trygge) hunder. Derfor oppfordres alle til å få litt faglig påfyll og benytte de mulighetene som finnes for å oppnå dette.

De fremmøtte, både garvede oppdrettere, nye oppdrettere og generelt interesserte wheaten eiere deltok, med spørsmål, kommentarer og hyggelig diskusjon. Stemningen var god og det var en fin avslutning på en helg med mye hund, vennlig konkurranse og flott sommervær med badetemperatur.

Tusen takk til alle som deltok, og en spesiell takk til Hilde Nybom som ønsket å dele søndagsformiddagen med oss!

For helsekomiteen

Hanne J. Abildgaard