Vi møtte opp på en stor plass hvor jeg fikk møte flere spente ”venner”, jeg velger å tro at de vil være det med meg i alle fall. Vi snuste og prøvde å bli så godt kjent vi bare kunne, men så kom det ei dame jeg har sett mange ganger før, Kari Eriksen. Hun bare sa noen få ord som ikke jeg skjønte, men inn i bilen igjen for det og vi kjørte et lite stykke til. Da var vi fremme ved et flott vann og et stort hus. Det var 12 nye ”venner” inne i huset og vel inne ble vi plassert oppe på hvert vårt bord. Etter hvert begynte en dame å snakket litt rart, jeg tror det var svensk eller noe sånt. Hun het vist Sinikka Didriksson og hadde nå sitt 13. klippekurs i Moss. Jeg fikk et glimt av Harald også, han hadde ikke saks i hånden, så i dag kunne jeg hilse på han :-)

Etter en liten stund begynte ”pappa” å klippe på meg samtidig som denne damen (Sinikka) gikk rundt og fortalte hvordan han og de andre ”mammaene” og ”pappaene” skulle gjøre det riktig. Noen hadde gjort dette før, men de fleste av Dem var ferske og hadde bare stusset litt på oss tidligere. Vi var litt spente alle sammen, for noen av de nye vennene mine ville ikke stå på bordet og andre skalv litt i hele kroppen. Etter en liten stund begynte det å bli rolig i rommet og alle jobbet flittig etter beste evne. Selv synes jeg det var litt kjedelig og hadde nok som alle mine nye venner, mest lyst til å løpe og leke litt!. Midt på dagen koste ”sjefene” våres seg med pølser, vafler og kaffe, mens vi firbeinte tok en velfortjent hvil i burene våres.

Etter mange timer med klipping og grubling, reiste vi hjem med noen rare sveiser. Vi skulle vist møtes igjen i morgen for å fikse på resten av kroppen. Usikker på om jeg gleder med eller gruer meg, men det skal bli deilig å få bort litt mer pels.

Dag to ble også tilbrakt på et bord i dette huset i Moss L. Skjønner ikke disse menneskene at vi firbeinte heller vil ut å leke i dette fine været, men her er det vist ingen bønn. Sinikka fortsetter å fortelle Dem hva de skal gjøre og så kommer de til oss og forsøker å gjøre det samme. Noen med mer hel enn andreJ. En ting tror jeg er helt sikkert og det må være at ”mammaene” og ”pappaene” synes at dette med å klippe oss er gøy. De flirer, ler og koser seg, selv om sola skinner på himmelen ute! De er litt rare……..

Etter nok noen timer med grubling og testing, så vips. Plutselig så var vi 12 flotte sommerklipte Wheaten logrende glade for å være ferdige. Trodde vi, men nei da. Nå har vi stått og vært så flinke vi kan og jaggu skulle de ikke ha oss til å stå pent ute også! Ikke alle gadd dette, inkludert meg selv, men de sa de fikk et ok bilde. Så da fikk det være bra. Da fotoseansen var over, sa vi farvel til alle våre nye venner og reiste hjem til hvert vårt.

Takk for den nye sommersveisen og opplevelsene.