Info fra Helsekomitéen

Vi er ganske heldige. De aller fleste wheaten terriere er friske og vel fungerende både fysisk og mentalt. Noen opplever likevel problemer, og enkelte får dessverre mye å slite med sammen med sin hund. Det er vondt når slikt skjer.

Tenk om vi kunne klart å avle fram bare helt friske hunder. Hvilken drøm!  Men virkeligheten er bare ikke slik, - verken for folk eller dyr. Sykdommer og uønskede detaljer - det ser ut til å høre livet til. Likevel: Vi må gjøre det vi kan for å redusere det uønskede til et minimum.

Avlsplaner i Sverige

Den Svenske Wheaten Terrier Klubben er inne i en interessant prosess. De skal utarbeide en avlsstrategi for wheaten i Sverige. Planen skal omfatte eksteriør, funksjon, helse og mentalitet. Dette er et arbeid som er satt i gang av den svenske kennelklubben, og som derfor foregår innenfor de fleste raser i Sverige for tiden.

Arbeidet med denne planen krever at man gjennomgår grundig hvor rasen står i dag, og hvor retningen videre bør gå..  SWTK ba genetikeren Per-Erik Sundgren om å foreta en analyse av avlen på wheaten i Sverige fra 1990 til og med 2002. Hans analyse ble lagt fram på et oppdretterseminar i Sverige i  oktober i fjor.  Kari Eriksen fra Helsekomiteen deltok på seminaret. Helsekomiteen har fått lese igjennom Sundgrens analyse.

Sundgren har i sin analyse blant annet funnet ut at:

w Den gjennomsnittlige innavlen på rasen, regnet på 5 ledd bakover, lå på 4,4% i 1990, og steg til 5,1% i 93. Deretter har den sunket langsomt. Etter 2000 har den pendlet mellom 3,6 og 3,8%.

w Det er et forholdsvis lite antall individer innen rasen som tas i avl.

w En del høyt premierte hannhunder har blitt svært mye brukt i avl. Den mest brukte hannen i perioden har 154 egne valper og 575 barnebarn etter seg. Hele 14 svenske hannhunder har 60 valper eller mer registrert etter seg.

w Gjennomsnittsalder for hannenes første kull var ca 3 år. Men 130 hanner ble pappa før de var fylt to, og 8 ble pappa før de var fylt 1 år.

w Flere av de mest brukte hannhundene hadde sine kull i løpet av en kort periode i forholdsvis ung alder. Det finnes eksempler på hannhunder som har produsert f.eks. 16 kull på to år, og 14 kull på 1½ år.  Senere har disse hundene kun hatt enkelte strøkull. Man har altså gjort svært mange parringer, uten å stoppe opp og gi seg tid til å vurdere avkommene.

w Jo tettere innavl, jo færre valper blir det i kullene. Foreldre som er mindre i slekt enn søskenbarn, gir i snitt 5,8 valper. Parres f.eks. søsken med hverandre, gir det gjennomsnittlig bare 3,5 valper.

w Flere av de mest brukte hannene er innbyrdes i slekt med hverandre. Noen importer er gjort. Men dette får liten effekt når importene er i slekt med  mye brukte hanner som alt er i landet.

w Når en tispe får sønner som tas i intensiv avl, vil også hun få stor innflytelse på rasen. Hun kan få et stort antall barnebarn etter seg. Den mest brukte tispen i Sverige har 34 egne valper og 332 barnebarn.

w 469 hunder ble mentalbeskrevet i perioden. Gjennomsnittsverdiene viser noe høyere skudd-berørthet enn for brukshunder. Når det gjelder redsel og fluktreaksjoner, ligger rasens verdier noe under brukshundrasenes middelverdier. Til nå har mentalbeskrivningene ikke ligget til grunn for aktivt utvalg av avlsdyr.

w I alt 353 svenske wheaten har premier fra lydighetsprøver i perioden. 42 av disse er hanner.  Blant de 20 mest benyttede avlshannene i Sverige er det 16 som har utstillingschampionat, de andre har øvrige utstillingspremier.  Men bare èn har premie i lydighet.

Mye av det som kommer fram i Sundgrens analyse bør være relevant også for oss i Norge.  Avlen i Norge skiller seg neppe veldig mye fra praksisen i Sverige.  Hvilke råd gir så Sundgren for det videre avlsarbeidet?

Sundgrens råd for den videre avl er:

w Lav innavlsprosent vil gi økt sunnhet i rasen. Innavlsprosenten bør ned i maksimalt 2,5% i snitt, regnet på 5 ledd bakover. Her i Norge bruker vi et utregningsprogram som går 10 ledd bakover. Dette er en stor fordel, da det avslører og kan hjelpe oss bort fra innavl i tidligere generasjoner. Når vi regner innavlsprosenten på 10 ledd bakover, vil gjennomsnittlig innavlsprosent se noe høyere ut enn når man regner bare 5 ledd bakover. Vår klubb har i flere år anbefalt en øvre grense for gjennomsnittlig innavl på 10% regnet på 10 ledd bakover. Test-utregninger vi har gjort tyder på at 2,5% innavl i det svenske programmet kan tilsvare rundt 7% i vårt program. Så skal vi følge Sundgren har vi altså enda et stykke igjen - .

w Vi bør søke å spre avlen på flere dyr. Når flere dyr tas i avl,  får vi med oss  flere av rasens gener videre, noe som vil øke rasens sunnhet.

w En hannhund bør være minimum to år før første parring. Etter de første kullene bør en hannhund stilles på venteliste i minimum to år, slik at man får mulighet til å vurdere kvaliteten på avkommene før hunden eventuelt får bli far til flere.

w Skal vi bevare rasens arvemessige mangfold, bør en hannhund ikke tillates å være pappa til mer enn 5% av valpene i en generasjon. Helst bør man strebe etter enda lavere prosent. I Sverige registreres i snitt drøye 600 wheatenvalper hvert år.  Dersom man regner at hannhunden er produktiv i 4-5 år,  bør hans livstidsproduksjon i følge Sundgren ikke overstige 60 valper.

I Norge registreres bare ca 160 valper pr. år (snitt for 94-02).  Gjør man samme regnestykke for norske forhold, vil det faktisk bety at en hannhund ikke bør ha mer enn ca 16-17 valper etter seg i Norge!

w Kanskje bør man ikke bare legge vekt på utstillingspremier?  Kanskje bør man legge like stor vekt på gode mentalbeskrivninger og lydighetspremier?

Ja, dette er hva svenskene har fått som råd fra Sundgren. Sammenligningene med norske forhold er gjort av undertegnede.  Kan det være at vi i Norge også bør tenke over Sundgrens råd?  "För att komma till källan måste man gå mot strömmen" siterer Sundgren.  Tør vi det, da?

 Vennlig hilsen Helsekomiteen