Tips til nye oppdrettere
Jeg
- en oppdretter?
Går
du i tanker om å ha kull på din tispe? I så fall går du i tanker om å bli
oppdretter.
Det
er ditt navn som står på stamtavlen under oppdretter, uansett om det var bare
for å ”ha et kull”, eller for å oppdrette hunder på lang sikt. Litt å
tenke på..
Når
man har gått disse rundene med seg selv, og funnet ut at man har ork og
kunnskap nok, så er det enda en ting:
Er tispen egnet for avl?
Er
hun mentalt stabil og har hun et rasetypisk eksteriør? Er det arvelige
sykdommer hos nære slektninger? Listen er uendelig, og vi må være ærlige mot
oss selv når vi skal besvare dette spørsmålet. På et oppdretterseminar i
1994 med Britt Corell, ble det sagt: Vakker hund paret med vakker hund, betyr
ikke nødvendigvis en sikker resept på gode avkom. Champion titler er ikke
arvbare!
Utstillings- eller ”bare familiehund”?
Som
selger av en rasehund, forventes det at du viser fram det du har ”laget”.
Som oppdretter forvalter du et avlsmateriale i en rase, og å få bedømt
hundene av autoriserte dommere er på en måte en eksamen. Har du lykkes med
dine intensjoner? Ble resultatet som forventet?
Vi har alle våre ideer og tanker omkring dette, og skal vi lykkes må vi
samarbeide.
Les og lær!
I
oppdrett snakkes det om innavl, utavl, linjeavl og matadoravl, - for å nevne
noe. Norsk Kennel Klub har utgitt
kompendier om hund, avl og helse som er svært lærerike. Det er mye å sette
seg inn i, men vil man lære må man lese.
Det
er også lov å spørre ”gamle” oppdrettere til råds. De fleste er
hjelpsomme, og øser gjerne av sin kunnskap.