Helseundersøkelsen
hos
Irish Softcoated Wheaten Terrier
1998
Svargjennomgåelsen
er utført av Tora Ziesler, veileder Ellen Skancke.
Her kommer konklusjonen på helseundersøkelsen.
Det
er mange problemer knyttet til bruk av en slik form for spørreundersøkelse,
der formålet er å innhente informasjon om hundens helse:
a)
langt fra alle eiere besvarer spørreskjemaene og returnerer dem.
b)
ikke alle besvarer samtlige spørsmål og underspørsmål.
c)
det er svært vanskelig å lage spørreskjemaer som er eksakte,
oversiktlige, forståelige og lette å fylle ut, samtidig som resultatene også
skal kunne bearbeides og gi et riktig bilde av populasjonen.
d)
hundeeiere har for liten kunnskap om ulike sykdommer til å kunne
besvare spørreskjemaene korrekt.
Dette er faktorer som har gjort det vanskelig å tolke en del av svarene også i denne undersøkelsen. Selv om spørsmålene til dels har vært lite eksakte, har helseundersøkelsen likevel fanget opp sentrale helseproblemer innen rasen. Informasjonen er viktig og vil være nyttig i det videre avlsarbeid. Etter gjenomarbeidelse av materialet, må det kunne konkluderes med at den generelle helsetilstanden hos Irish softcoated wheaten terrier er god. Dette er i samsvar med de fleste eiernes egen oppfattning.
Undersøkelsen
viser imidlertid at det forekommer relativt store gemyttproblemer. Hos 76
eiere (16,8 %) svarte ikke hundens gemytt til de forventninger eierne hadde da
de valgte nettopp denne rasen. Gemyttproblemer ble beskrevet hos 93 hunder (19
%), og var oppgitt som dødsårsak hos en tredjedel av hundene. Hele 32
hannhunder var behandlet mot uønsket adferd, enten i form av hormoner eller
ved kastrasjon. Slike høye tall indikere at det sannsynligvis ikke bare er
gale forventninger eller feil håndtering av hunden som er opphav til
problemet. Gemyttproblemer bør derfor tas alvorlig i det videre avlsarbeide.
Tabell
2. Helseproblemer hos Irish softcoated wheaten terrier. Den prosentvise
fordeling er oppgitt i forhold til antallet som har svart på det enkelte spørsmål.
|
PROBLEMER/ |
NEI
Antall
% |
JA
Antall
% |
TOTALT
ANTALL SVART PÅ SPØRSMÅLET |
Hud
|
330
67,8 |
157
32,2 |
487 |
Øye |
443
92,5 |
36
7,5 |
479 |
Øre |
240
49,7 |
243
50,3 |
483 |
Svulst |
447
91,4 |
42
8,6 |
489 |
Hjerte |
484
99,4 |
3
0,6 |
487 |
Nyre |
473
97,7 |
11
2,3 |
484 |
Urinveisinfeksjon |
458
95,2 |
23
4,8 |
481 |
Fordøyelsesproblemer |
461
94,2 |
28
5,8 |
485 |
Hypothyreose |
|
6 |
|
Livmorbetennelse |
252
98,0 |
5
2,0 |
257 |
Osteochondrose |
482
100,0 |
0
0,0 |
482 |
Arthrose |
466
98,3 |
8
1,7 |
474 |
Tannmangel |
421
91,7 |
38
8,3 |
459 |
Bittfeil |
|
53 |
|
Annen sykdom |
439
88,1 |
59
11,9 |
498 |
Tabell 2 viser en oversikt over helseproblemer hos wheaten-terrieren slik det kom frem i denne undersøkelsen. Øre betennelse syntes å være det mest utbredte helseproblemet, og er beskrevet å forekomme hos 243 hunder (50,3 %). Rasen har mye hårvekst i øregangene, noe som kan være en predisponerende faktor. Regelmessig stell og pleie av ørene vil virke forebyggende. Nødvendigheten av dette bør presiseres overfor valpekjøperne. Hunder med tilbakevennende ørebetennelse bør ikke brukes i avl.
Mer generelle hudproblemer er også hyppig forekommende, og i alt 157 hunder (32,2 %) har hatt problemer med huden; våteksem, allergi, kløe og irritert hud, eksem, utslett og sår. Ytre deler av øret samt hørselgangen fram til trommehinnen tilhører også huden, og berøres derfor ofte ved ulike former for hudsykdommer. Totalt 97 hunder hadde hatt både hudproblemer og ørebetennelse. Dette vil si at blant hundene med hudproblemer hadde 62 % også hadde hatt ørebetennelse. Av totalt 498 hunder som deltok i denne undersøkelsen hadde 300 (60,2 %) hatt problemer med hud, ører eller begge deler. Konklusjonen på dette må bli at rasen viser en relativt stor tendens til å utvikle problemer med både hud og ører, og det i mange tilfeller dreier seg om begge deler hos samme hund.
Tann- og munnhuleproblemer var også relativt utbredt. I en amerikansk undersøkelse om hund og helse fra 1999, ble det samlet inn data om 31484 hunder av ulike raser som hadde blitt undersøkt på private veterinærklinikker i USA. De mest utbredte problemene ble funnet å være tannstein (20,5 %), tannkjøttbetennelse (19,5 %), ørebetennelse (13 %), hudbetennelse (4,9 %) og en stor andel andre hudproblemer (16 ). Når det gjelder hvilke lidelser som er vanligst forekommende i den generelle hundepopulasjonen, er de i overensstemmelse med det som her er registrert hos Irish softcoated wheaten terrier. Det må imidlertid understrekes at hud / ørelidelse synes å være et langt større problem hos denne rasen, enn det som er vanelig i fleste andre raser.
Da denne undersøkelsen ble iverksatt, knyttet det seg stor interesse til opplysninger om nyresvikt hos de deltakende hundene. Dette var fordi arvelig nyrelidelser er beskrevet å forekomme i rasen (5,6).
I denne helseundersøkelsen er nyreproblemer beskrevet hos 11 hunder, og er altså lite utbredt. Klubben oppfordres imidlertid til å fortsatt følge med på nyreproblemer innen rasen, slik at det ikke blir et større problem ved mer intensiv avl. Det samme må også kunne sies om fordøyelsesproblemer, der langvarige symptomer bør lede til utredning om intestinal lymfangiektasi (PLE).
De fleste sykdommer skyldes en kombinasjon av arv og miljø. Noen sykdommer skyldes flere gener (polygenetisk) og andre er bestemt av enkeltgener. Det er fortsatt mange sykdommer med ukjent arvegang. Ved seleksjon for å bli kvitt ulike lidelser må det tas hensyn til arvegang og populasjonsstørrelsen. I hunderaser med liten populasjon vil dette derfor være vanskelig, da det lett kan føre til økt innavl. Større raser vil ha et langt større avlsmateriale til rådighet. Irish softcoated wheaten terrier må defineres som en liten rase. Dersom en ved sterk seleksjon prøver å avle seg fra ett problem vil det fort kunne oppstå andre problemer. Det bør unngås kombinere linjer med hunder der de samme problemene synes å forekomme.
Det er viktig at bare klinisk friske hunder med godt gemytt brukes i avl. Irish softcoated wheaten terrier vil kunne beholdes som en frisk rase i fremtiden, dersom det i det videre avlsarbeidet fortsatt brukes sunn fornuft og tas hensyn til de problemer som kom fram i denne helseundersøkelsen.
Ny helseundersøkelse planlegges våren 2005.
Nordisk samarbeid- hva har Norge å gi?
Wheaten-klubbene
i Finland, Sverige og Norge har en tid snakket om å få i gang et
nordisk samarbeid når det gjelder helse på wheaten.
Det er snakk om å gi hverandre informasjon om innrapporterte
syke dyr. Oppdrettere drar
ofte til naboland når de skal pare sine tisper, og en felles kunnskap
om syke dyr vil hjelpe oppdrettere i alle landene til å kunne velge
fornuftige kombinasjner av foreldredyr.
I Sverige
og Finland har man i mange år hatt offisielle lister over syke dyr.
Men ikke i Norge. Hvorfor?
Svaret er at noen oppdrettere i Norge er redde for å bli
”hengt ut”, og derfor er i mot slike lister.
De har virket som en brems på dette arbeidet i Norge. Av hensyn
til disse er Helsekomiteen pålagt taushetsplikt om syke dyr vi får
rapport om.
Helsekomiteen
ønsker å få løsnet på denne praksisen. Vi ønsker å få til
offisielle lister i Norge også. De
er et nyttig hjelpemiddel for oppdrettere. De vil også gjøre at vi får
noe å bidra med i et nordisk samarbeid.
Oppdretterseminarene
er det eneste forum vi har der oppdrettere møtes.
Vi tenkte å lufte våre tanker om offisielle lister på siste
oppdretterseminar. Men
oppdrettere - hvor ble dere av? Det møtte så få oppdrettere at vi
ikke fant det tjenlig å ta opp saken.
Derfor kommer vår oppfordring her gjennom bladet vårt i stedet:
Er
du en av dem som utålmodig venter på de norske listene?
Kom igjen, skriv og si ifra! Eller har du noen gode argumenter
for ikke å lage offisielle lister?
Kom igjen, si din mening! Skriv i bladet. Send også din mening
til Helsekomiteen.
Helsekomiteen
har ikke fått inn så mange rapporter om syke dyr.
Det blir ingen lange lister om vi offentliggjør det vi sitter
med. Flere av landets største
oppdrettere har ikke sendt oss noen rapporter. Merkelig. Vi hører at
det finnes ting, men noen tør ikke si fra.
Er ikke det litt feigt? Om
det blir slik at vi lager lister også i Norge, - skal noen da sitte på
gjerdet og nyte godt av kollegers ærlighet?